Jûjî

mecbûr

bijvoeglijk naamwoord
  1. verplicht / gedwongen

    de
    gezwungen / genötigt / gezwungenermaßen / verpflichtet
    en
    obliged / compelled / forced / bound
    tr
    mecbur / mahkûm / zor
    kmr
    Neçar, bêgav, kesa/ê ku île lazim e tiştekî bike.

Voorbeelden

  • Li vî welatî zarok mecbûr in 9 salan dibistanê bixwînin.

  • Kesên ku dixwazin beşdarî konserê bibin, mecbûr in 10 euro bidin.

Herkomst

Ji erebî مَجْبُور (majbūr), têkildarî îcbar.

Verwante woorden

Andere schrijfwijzen

Bron en licentie

Dit lemma komt uit Wîkîferheng/Wiktionary en valt onder CC BY-SA 4.0. Bron: Wîkîferheng. Onze afgeleide gegevens delen we onder dezelfde licentie.

mecbûr — Koerdisch woordenboek · Jûjî