Jûjî

reftar

/rɛfˈtɑːɾ/

Substantiv
  1. Verhalten / Benehmen / Betragen / Verhaltensweise

    en
    behavior
    nl
    gedrag / gedragingen
    tr
    davranış / tutum
    kmr
    serederî, tevgerr, akar, rabûn-û-rûniştin, awayê mirov serederiyê li gel xelkê dike yan şêweya ku yek bi wê kar û tevger ya jî akara xwe dike, bitaybetî bi kesên din re.

Beispiele

  • reftara wî vê demê pir başe.

  • û reftarên wî hirhopî û vebirr bûn.

Herkunft

Hevreha Pehlewî reftar û Farsî reftar

Verwandte Wörter

Quelle und Lizenz

Dieser Eintrag stammt aus Wîkîferheng/Wiktionary und steht unter CC BY-SA 4.0. Quelle: Wîkîferheng. Unsere abgeleiteten Daten teilen wir unter derselben Lizenz.